30 min meditasjon – Dyp ro med Daniel

Hei. Velkommen til en halvtime med meditasjon. Jeg sitter på denne måten med en blokk og en bolster for at det skal være mykt og komfortabelt. Teppet på av flyet er litt kald.

Så setter jeg sånn at det er komfortabelt. Om det er sånn her eller med ben i kryss. Eller hva som passer deg. Hvis det er litt slitsomt å sitte med rett rygg over tid, så er det mulighet til å sitte inn til veggen eller legge seg ned på ryggen.

Anbefaler ikke det alltid, for det er litt lett å... I hvert fall jeg blir veldig trøtt når jeg gjør det. Men det går helt fint. Gjør det hvis det er det du trenger.

Hvis man bare sitter og har vondt i kroppen, så er det ikke noe produktivt i det hele tatt. Da kan man bare tenke på det og kjenne på det hele tiden. Det forstyrrer jo alt. Vi må starte med hendene i fang eller.

Det er i hvert fall litt naturlig. La pusten bevege seg helt naturlig. Vi skal starte med litt fokus og jording. Med hjelp av pusten.

Så skal vi bevege oss inn i en mer direkte meditasjon på interconnectedness. Det at vi er forente alle sammen på litt forskjellige vinkler. La pusten bevege seg helt fritt og naturlig. La merke til lysten kanskje, så den kan komme opp for å kontrollere pusten.

Jeg driver fortsatt og spør meg selv og undersøker selv om jeg kontrollerer pusten når jeg vil at den skal være fritt flytende. Eller om den er fritt flytende. Eller i hvert fall den motsatte. Jeg synes fortsatt det er litt vanskelig å bestemme.

For når jeg har en intensjon om å gjøre det ene eller det andre, så er det litt kontroll. Det er i hvert fall sånn jeg undersøker ting. Jeg prøver å teste. Vi kan starte med å trekke pusten litt dypere.

Så i det du puster inn, gjerne tell til 3, 4, 5 eller kanskje 6. Utpust tell like langt. Fortsett den jevne pusten. Utforsk den jevne pusten en liten stund.

I øyeblikket legger du merke til at du tenker på andre ting. Jeg har ikke noe å si hva det er. Men at du ikke fokuserer på det vi driver med her. Med vennlighet snur oppmerksomheten tilbake.

Vennlighet er en av nøklene og hemmelighetene til meditasjon. At vi gjør det med vennlighet. Fortsett pusten på den måten litt. Skal vi legge på en visualisering.

Når du puster inn, får du se at du puster inn i navlområdet av kroppen. I magen der. Når du puster ut, får du se at du puster ut ned gjennom sitteknutene og bekkenbunnen. Ned gjennom gulvet.

Bare følg den retningen der med pusten. Pust inn i magen. Pust ut. Ned.

Ut gjennom hofter, bekkenbunnen og sitteknutene. Utforsk en liten stund. Utforsk er på den måten at du sjekker hvilken effekt det har på kroppen, sinne eller pusten. Du bare undersøker.

Forsker. Vi skal fortsette visualiseringen en liten stund. Velg selv om du fortsetter med en litt lengre pust, eller om du lar pusten bevege seg selv, uten kontroll. Men med samme visualisering.

Når vi har uten kontroll, blir pusten litt kortere. I hvert fall over tid. Da blir tiden vi visualiserer litt kortere. Det er fint.

På samme måte forsk. Alltid med vennlighet, snu oppmerksomheten tilbake til oppgaven. Pust inn i navleområdet. Pust ut, ned gjennom sitteknutene og bekkenbunnen.

Hvis du fortsatt trekker dyp og lange pust, så vurder å la pusten flyte naturlig. Så gjør du visualiseringen der. Alltid med vennlighet. En liten stund til.

Det er også en veldig fin praksis å prøve å holde fokuset på én ting av gangen. Og kun det. På noe som er så nøytralt som pusten. Vi skal nå litt videre.

Interconnectedness, eller at vi er forbundet med hverandre. Kanskje mange forskjellige vinklinger man kan se, kjenne og trekke inn i akkurat det. Men det er en praksis å minne oss selv på hele tiden. At vi ikke er alene.

At vi ikke gjør ting alene. At vi ikke består av noe alene. Vi består jo av det samme som den fysiske kroppen vår. Trær, dyr, stjerner, sola, frønnsakskylden, atomer og alt det der.

Det er forskjellig oppbygging. Vi som mennesker tenker mye, bruker mye tid på bekymring, planlegging og mange sånne ting. Og trekker oppmerksomheten vekk fra å bare se realiteten for det det er. Du kan for eksempel forestille deg et papir.

Et papir er bygget opp av mange forskjellige ikke-papirelementer. Ikke-papirelementer som for eksempel trær. Trær trenger jo vann, sol, lys, varme, jord. Det trengs tid, rom, space.

Mange forskjellige elementer som må komme sammen. Også for at det er tre som dette papiret er laget av, som kommer sammen og gror. Alt det er sånn. Mange, mange elementer.

Mye tid. Men vi ser på et ark eller et papir, og så tenker vi bare på papir. Vi tenker ikke det en gang, vi bare tar det ut av skuffen og skriver på det. Eller tegner for noen slags skyld.

Men uten å registrere hva det egentlig er for noe. Det er bare papiret, men hva med den pennen, fargestiften, eller hånden av vår. Alle ting kan vi bryte ned. Og bare de ting vi bryter papiret ned i, som sol og vann og alt det der.

Alle de tingene kan igjen bli brytet ned. Og igjen og igjen og igjen og igjen til sikkert det uendelige. Uten at jeg klarer å bryte det så veldig mye mer ned. Men sånn er det.

Det er jo realiteten. Vi kan jo se det om vi stopper opp å se. Men sånn er det også mellom oss mennesker, dyr og naturen. Det at vi er sammen.

Vi har alle en familie. Eller kanskje ikke alle har en familie. Men vi har hvertfall noen som vi omgås med, eller har hatt kontakt med. Og jeg tror det har mye med innstillingene våre å gjøre.

Og hva vi velger å se, og hva vi selvfølgelig har kapasitet til å se. Men hvor vi plasserer oppmerksomheten er viktig. Så det med dette papiret, og vi har oppmerksomheten på alle disse elementene. Så blir dette papiret litt mer betydningsfullt.

Det blir litt fullere. Det blir litt større. Det blir litt mer betydningsfullt. Kanskje vi tar litt mer ansvar.

Det er ikke det at vi gir mening, for den mening og realiteten er der allerede. Det er bare at vi gjenkjenner de elementene. Det kan vi også gjøre med hverandre. Så plasser oppmerksomheten din i hjertet.

Og hvis det er litt vanskelig akkurat nå å kjenne det fysiske hjertet ditt, eller ha oppmerksomheten din, bare plasser en hånd over hjertet, eller kanskje en hånd over der igjen. Så du får et litt mer fysisk avtrykk rundt hjertet. Når du kjenner deg komfortabel, så kan du eventuelt bare ta armene ned igjen. Så bare la pusten bevege seg helt naturlig.

Bare hold oppmerksomheten i hjertet. Vi trenger ikke tenke på noe ting enda, eller gjøre noe. Kun prøv å hvile oppmerksomheten i hjertet. Når du begynner å tenke på noe, med vennlighet snu oppmerksomheten tilbake til hjertet.

Hvile oppmerksomheten der. Da mener jeg bare at du har oppmerksomheten rundt hjertet, eller i hjertet. Se for deg en person som du er glad i. En som står deg nær.

Gjerne forestill deg den personen uten så mye annet rundt, bare at det er litt rom, space rundt. Ikke så mange ting. Se for deg en slags tråd, eller kanskje bare en energetisk tråd, eller et type lys, eller en annen form, fra ditt hjerte, fra ditt fysiske hjerte, til den andre personens fysiske hjerte. At det er mer en fysisk kontakt, en tråd, midthjertet til tråden, helt innen andre personens hjerte.

Du forestiller det på en måte som føles mer naturlig for deg. Og igjen, bare hvil hjertet. Observer den tråden, eller hva du forestiller deg. Og sånn her er det.

Du sitter en liten stund til, bare observerer, men forsk gjerne litt samtidig. Og med å forske mener jeg at du kjenner etter hvordan det føles ut for deg, når du forestiller denne tråden. Er det fornemmelser i kroppen som dukker opp? Er det en type opplevelse?

Kanskje det kommer noen tanker? Eller kanskje det er stille? Det er ikke noe rett eller galt, eller noen fasit. Kun det å forske, kun det å observere.

La den tråden og kontakten få lov til å være der. Forestill deg en annen person, som du også står nær. Samme her sånn. En tråd, fysisk kontakt i form av tråd, lys, energi, fra ditt hjerte til den andre personens hjerte.

Hvis du fortsatt har kontakt med den første personen, gjennom her legg merke til å forske i deg selv hvordan det føles, hvordan det oppleves, ved å kjenne i kroppen, eller bare rett og slett vente. Trenger ikke å vente på noe heller, men bare sitte stille, og kanskje det dukker opp noe, kanskje ingenting. Så kan du etterhvert leke litt med deg selv. Så legg på flere personer etterhvert.

Du trenger ikke bare å forestille deg at det er framfor brystet, fra hjertet og ut fremover. Gå bakover, sidene, opp, ned, hvor som helst. Bare fortsett å forestille deg mennesker som du er glad i, som du kjenner. Gjenkjenn den kontakten på en litt mer fysisk måte.

De personene du forestiller deg, er ikke sikkert de står og ser på deg, og venter, men kanskje de driver og lager mat, kanskje de holder på med noe annet. Mens du vist av og ser denne kontakten, så kan du starte å forestille deg mennesker som du ikke er så glad i, som du har litt problem med om dagen, om det er folk du kjenner, eller kanskje noen du ikke kjenner, som du ikke liker av en eller annen grunn. Se for deg det samme her. En fysisk tråd, energi, lys, eller hva som helst, fra ditt hjerte, eller rundt ditt hjerte, i ditt hjerte, med en direkte kontakt til hjertet din andre person.

I samme type stil, i samme type farge eventuelt, ikke noe forskjell fra de andre. Selv om det her kanskje er litt vanskeligere å gjøre, så bare prøv så godt du kan. Får du det ikke til, så er det helt greit det også. Men om det er vanskelig, så kanskje bare sitt og være åpen for muligheten, for at kanskje en dag, eller kanskje ikke det en gang passer, da bare sitt for muligheten.

Bare sitt åpen. Du kan også forestille deg mennesker som du ikke kjenner, som du aldri har møtt, som du kanskje bare har sett en gang, som du ikke kjenner. Akkurat det samme her. Fysisk kontakt, eller en tråd direkte fra ditt hjerte til hjertet til disse andre.

Kanskje du nå har mange, mange, mange, mange, mange, mange, eller kanskje du bare har en håndfull som du fokuserer på. Selvfølgelig er disse trådene helt ødelegge lange. Så er det litt morsomt å begynne å forestille at alle disse menneskene begynner å bevege seg litt rundt. La dem bevege seg rundt, så at alle disse trådene også krysser hverandre.

De berører hverandre. Og til og med alle disse menneskene som du nå har forestilt, har også hjertet sitt i kontakt med hjertet til de andre. Så alle har tråder mellom hverandre. Alle har denne kontakten.

Om dette på et eller annet nivå er tilfelle eller realitet, trenger det ikke å ha så mye å si. Men det at vi velger å se verden på denne måten, eller velger å fokusere på denne måten, er veldig sunt for sinnet og sunt for hjertet. Sunt for naturen. Så det er ingen som egentlig er alene.

Det er ingen ting som er uavhengig. Jeg kommer ikke på det norske ordet. For alt er avhengig av masse annet, eller mange andre elementer, for å i det hele tatt eksistere, for å ha en følelse. Vi trenger en kropp, vi trenger et sinn som registrerer her, vi trenger nerver og alt det her.

Vi trenger opplevelser. Vi trenger masse tid. Det er ingen ting som er i seg selv, som dette papiret som jeg snakket om i sted. Papiret eksisterer ikke i seg selv.

Det eksisterer på grunn av mange elementer som kommer sammen, og sånn er det med alt annet også, om vi undersøker litt. Dette er ikke på noen slags måte en fullstendig sannhet, men det kan være en måte å praktisere på. Trekk oppmerksomheten tilbake til ditt eget hjerte. Eventuelt en hånd eller to på hjertet.

Hvil oppmerksomheten her litt til. Kun hos deg selv, i deg selv. Stille. Så mens pusten beveger seg naturlig, pust inn i navlet og pust ut gjennom bekkenbunnen, sitt i knuter.

Så ser jeg henne sammen foran brystet. Takk for tilstedeværelsen og for at du var med på en liten reise. Gjerne bruk dette og fortsett å forske litt. Kanskje sette deg en time, sette deg en dag, sette deg en uke som intensjon på å bare ha det litt i bakhodet.

Ha det som et litt verktøy, og implementer det litt inn i tankene, inn i hverdag, inn i måten du... Bare når du går forbi folk på, når vi passerer hverandre med et eller to meter avstand. Dette er også noe vi gjør sammen. Hode ned mot hendene.

Namaste.